Teknologiens forbannelse

Clay Shirky, professor i media studies på New York University, publiserte i september en artikkel der han forklarer hvorfor han forbyr sine studenter all bruk av digital teknologi i undervisningen sin. Verken laptop, nettbrett eller telefon skal studentene ha lov til eller behov for å bruke når Shirky underviser i teori og praksis av sosiale medier. Høres paradoksalt ut? Shirky baserer avgjørelsen sin på forskning om multi-tasking og egne erfaringer han har gjort som foreleser. Studier viser at det å holde på med flere oppgaver samtidig er kognitivt utmattende, og å tillate internettilgang i en seminarsituasjon legger til rette for distraksjon, mener Shirky. Sosiale medier er profesjonelt designet for å fange oppmerksomheten vår, de påvirker oss emosjonelt og konkurrerer dermed om oppmerksomhet i en forelesning som krever kognitiv anstrengelse. Og ikke nok med at sosiale medier distraherer den aktive brukeren – «Nearby Peers»-effekten gjør laptop multi-tasking til et sosialt anliggende. Er det derfor lurt å forvise teknologien fra undervisningssituasjoner?

Prosjekt Innovativ utdanning

Svaret er selvfølgelig ikke så enkelt. Det finnes forskning som viser at bevisst og pedagogisk meningsfull bruk av digital teknologi bidrar til å skape både fokus og interesse for et tema og slik fremmer læringsprosessen (se for eksempel Sølvberg/Rismark/Strømme, 2008 og Sølvberg/Rismark, 2012). Det hersker liten tvil om at den digitale verden er kommet for å bli. Utfordringen er nå å utvikle læringsarenaer og undervisningsopplegg som engasjerer og aktiviserer studentene og som gir lærerne pedagogiske verktøy til å bruke teknologi bevisst og målrettet.

I september 2013 utlyste rektor Gunnar Bovim tre millioner kroner årlig over en treårsperiode til prosjekter som utvikler innovative og teknologibaserte undervisnings- og læringsmetoder. Søkerlisten viste et bredt samarbeid mellom fakultetene, men også med eksterne aktører. Av i alt 12 fagmiljøer som søkte om midlene fra Innovativ utdanning stakk fire av med seieren. NTNU satser på prosjektene Prosjektil ved Institutt for språk og litteratur, KTDiM ved Institutt for matematiske fag, Virtuelle kjemiske rom ved Institutt for materialteknologi og Smart læring ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Nye roller

Et felles mål for prosjektene er å stimulere studentene til aktiv deltagelse i læringssituasjoner. Teknologi og digitale verktøy skal tas mye mer aktivt i bruk og studentene skal lære bedre ved å bli involvert i undervisningen. Minst to av prosjektene skal utforske konseptet «flipped classroom». Ideen om omvendt undervisning betyr en forandring i rollefordelingen for studenter og forelesere: Foreleserne produserer i forkant av selve møtet med studentene en hel forelesning (eller kortere videoer) som gjøres tilgjengelig digitalt. Studenten får slik rollen som «ekspert», mens læreren blir en slags coach som tilrettelegger for individuelle læringsprosesser. Andre innovative undervisningsprosjekter vil teste bruken av selvtesting, quiz eller MOOCs (Massive Open Online Courses).

NTNU sin satsing på innovative undervisningsformer er et lovende skritt i retning av smart bruk av teknologi i læringssituasjoner. Håpet er at prosjektene skaper en beredskap blant studentene om å engasjere seg mest mulig og en større bevissthet blant foreleserne ved NTNU om innovative undervisnings- og læringsmetoder som kan forbedre kvalitet i studiene.

 

Legg igjen en kommentar